Man kan fortsatt høre myten om hvordan mayaindianerne forsvant helt sporløst, som om de hadde sunket i jorden, uten at noen helt har klart å få klarhet i hvorfor. Visse seremonielle sentrum ble etterlat av sin elite. Etterkommere av mayaindianerne finnes dog fortsatt i Mexico. Denne en gang så stolte høykulturen, byr selv i dag besøkende på å tre inn i en verden fylt av kunst, guder, astronomi, legender og mystikk.
Mayaarkitekturen i kombinasjon med regnskogens grønske, gjør Palenque til et av de vakreste arkeologiske områdene i Mexico, og etterlater ingen uberørt. Dersom man besøker denne mayabyen tidlig på morgenen er den ofte dekket til av morgendisen. Få steder er så eventyrlig, i dobbel forstand.
Her hviler mayalederen Pakal, som regjerte i Paleque fra 615 – 683 e.Kr. Når hans grav ble åpnet, på starten av 1950-tallet, fant man et av Mexicos mest imponeredne røde skjeletter, dekket med sinober, overdådig utsmykket med jade. Palenque ble gjenoppdaget på 1700-tallet, og stedet begynte sakte med sikkert å greves frem fra grønsken. I dag må vegetasjonen til stadighet holdes i sjakk. Det er akkurat denne følelsen man får – at Palenque skal kunne forsvinne når som helst, igjen oppslukt av regnskogen for å beskytte sine hemmeligheter.
Mayabyen Chichén Itza er akkurat som Palenque et «must» når man besøker mayaområdet i Mexico. Hovedpyramiden her har fått sitt navn etter den fjærkledde ormguden, som av mayaindianerne kalles Kukulkán. De som klatrer opp på toppen kan se ut over et grønt hav av trekroner der mayatempel stikker opp som bølgebrytere. Her finner man også Mexicos største «fotballbane», der det hellige ballspillet ble utført. Spesielt for stedet er også en enorm hellig ferskvannsbrønn – cenote med en diameter på seksti meter og mer enn tjue meter fra kanten til vannoverflaten. En vanlig måte for mayaindianerene å ofre til regnguden Chaac, var å kaste ned den personen som ble balgt ut i en cenote. Det finnes flere av disse i mayaområdet.
Til slutt, den i størrelse minste av disse tre mayabyene – Tulum. Palenque og Chicén Itza rammes inn av grønske og frodighet, Tulum har Det karibiske hav som bakgrunn. Bare det gjør besløket her til nok et «must do». Her ble Gerónimo de Aguilar og Gonzalo Guerrero holdt fanget etter at deres spanske skip forliste utenfor kysten i starten på 1500-tallet. Når Cortés etterhvert kom til Mexico ble det slik at den ene sloss på spanjolenes side og den andre på indianernes.